Ideen

Boretunet er egentlig historien om et vennskap mellom to surfere, André Gilje og Per Arne Zahl, og drømmen de hadde om å skape noe gøy sammen.

– Det begynte egentlig med at jeg mistet jobben i februar/mars 2016, forteller grunnlegger André Gilje.

Den fødte selgeren fra Sandnes jobbet som Lean-konsulent i det private næringslivet, der de hjalp folk med å strømlinjeforme arbeidsprosesser for å skape mer verdi med mindre innsats. Men plutselig var det bom stopp etter oljekrisen.

– Da var det ingen forbedringsprosjekter, da var det bare kostnadskutt. Så jeg og tre andre mistet jobben i det selskapet jeg jobbet for, sier han.

Noe måtte han jo da finne på! André har både IT- og salgsbakgrunn, så han tenkte først han skulle lage en software-plugin til et CRM-system. Og da trengte han et kontor å jobbe fra.

– Jeg trålte på Finn.no etter et kontorlokale, og helt «random» kom jeg over Helen & Hard arkitektkontor i Stavanger, forteller André.

Det ble startskuddet for det som i dag er Boretunet.

Helen & Hard hadde nemlig planlagt det som i dag er boligkomplekset Vindmøllebakken øverst i Pedersgata øst i Stavanger. Der var ideen å transformere et tidligere industri- og fabrikkområde til et nytt boligkvartal med moderne trehusarkitektur.

Men fram til byggestart to-tre år seinere trengte de leietakere i de gamle industrilokalene. Det passet André perfekt. Han dro på visning og lot seg fascinere av området. Spesielt la han merke til et solrikt tun med fem leiligheter rundt som Helen & Hard hadde bygd opp av utrangerte oljebrakker.

– Jeg tenkte: Her hadde det vært «skamdigg» å ha grillfester! sier André engasjert og ler høyt.

Så kom ideen: Han kunne jo lage et pop-up-hostell i Stavanger! Men han kunne ikke gjøre det alene. Han hadde surfekompisen Per Arne Zahl i bakhodet.

– Jeg ringte «Peri», for han hadde akkurat gått konkurs med Lydbølger-festivalen sin. Så jobbet han offshore. To uker på, fire uker av. Jeg tenkte: «Jeg må få med Peri på dette her, jeg kan ikke gjøre det alene. Han er alltid gira, han blir alltid med på alt», gliser André.

Og han fikk rett.

– Da jeg tok han med, ble han f*** så gira. Skamkult, liksom! Planen var bare å pusse det opp og leie det ut, bare for å få litt «cashflow» på sommeren. Jeg hadde ikke noen andre planer, forteller André.

Som sagt, så gjort. Og det gikk fort!

– Jeg tror vi tegnet leieavtalen 26. april, og 6. mai 2016 hadde vi de første gjestene!

Stavanger pop-up hostel

Det nyeste overnattingstilbudet i Stavanger var dermed født: Stavanger pop-up hostel! Ombygd av gamle anleggsbrakker på et flotell som hadde ligget ute i Gandsfjorden ved Rosenberg verft.

– Det gikk dritfort. Det var så «løye», for vi begynte bare i en ende og pusset opp. Vi tok en leilighet og la den ut på Airbnb, Booking.com og alt mulig greier. Det er de brakkene som står her på Boretunet. De sto akkurat sånn i Stavanger også, forteller André.

Hele hostellet var tuftet på mye gjenbruk og dugnadsånd. Fra Sivilforsvaret fikk de senger, dyner, madrasser, puter, skap, bord og stoler og annet de trengte fra en leir som skulle legges ned. Og fra SR-Bank fikk de utrangerte kontormøbler og skillevegger.

– «Bang», så gikk det en uke, og så var det et hostell der med 40 sengeplasser!

Veien ble til mens de gikk, og tilbudet ble populært. Det skapte noen utfordringer.

– I starten hadde vi bare ett bad med dusj. Det var jævlig hektisk da det var masse folk der. Da satt det en sånn kø der på morgenen med åtte stykker som skulle på badet samtidig. Det var tullete. Så vi lagde ett til toalett, og to dusjer, forteller André.

De har lært mye ved å prøve og feile.

– De første to månedene prøvde vi å vaske sengetøyet selv. Det fungerte jo ikke. Det var f*** så mye sengetøy du skulle vaske, ler André i dag.

De fant en løsning på det også, og fikk blant annet hjelp av frivillige «workaways» fra utlandet.

– Vi leide leilighet rett ved siden av, og så hadde vi fire workaways bare boende der. De sjekket folk inn, vasket, ryddet og hjalp folk. Det var egentlig veldig kjekt. Vi skamkoste oss, vi hadde det «dridløye», faktisk.

– Det passet med surfementaliteten?

– Ja ja, vi elsket jo å treffe folk og bare henge, forteller han.

Eventyr i Ryfylke

Etter hvert fikk de imidlertid smaken på å drive turistbedrift. Og de skjønte at de måtte tilby opplevelser også, ikke bare overnatting. Noen av gjestene betalte skarve 300 kroner natta for å bo på Stavanger pop-up hostel, men svidde av ti ganger så mye neste dag på å gå en eksklusiv guidet tur til Preikestolen. Og de pengene gikk ikke til André og Peri.

– Men mange av de turgåerne som bodde hos oss, følte at Preikestolen var blitt en turistfelle. Så da fant vi Skomakernibbå inne på Hjelmeland. Det er en kjempekul tur, autentisk og ute i villmarka i mye større grad. Det er akkurat som å stå på Preikestolen, bare enda høyere, enda kulere. Så begynte vi å sende en del folk inn dit, forteller André.

De skjønte at Nøkling gjestgiveri på Hjelmeland var en passende basecamp for disse turene. Derfor dro de på besøk til han som eide Nøkling, og endte – spontane som de er – med å leie hele gjestgiveriet! Plutselig var de «baroner» med både pop-up-hostell i Stavanger og gjestgiveri på Hjelmeland, og de ler godt når de tenker tilbake på det.

– Vi skulle vel bare ekspandere? undrer Peri.

– Det var stormannsgalskap, sier André.

Duoen mente det var viktig å gi litt gass når de først skulle drive reiselivsvirksomhet. Og Nøkling-eventyret gjorde at de lærte hvordan de kunne kombinere overnatting og opplevelser.

– Vi lærte mye. Vi fikk testet mye «løye» på en billig måte. Vi prøvde å selge pakker, lagde flyers, begynner André.

– Det viktigste vi lærte, var at du kan ikke selge en pakke til noen som allerede har kommet og planlagt alt! sier Peri og ler godt.

– Da står du der med den flyeren din. «Ja, men da sender jeg denne til Kina i stedet», parodierer han.

I iveren etter å selge guidede turer til gjester kom de på den kanskje aller sprøeste ideen så langt: å lage sin egen internasjonale merkevare for turgåere.

– Det var bare et «brand» vi lagde. Vi var «Hikers Choice» i Norge, liksom, fordi vi ikke fikk være med på noe som het Hostel World, forteller Peri og ler godt.

André forteller at de hadde skjønt at andre turguidefirma solgte som «hakka møkk».

– Vi tenkte: De selger jo guidede turer over en lav sko. Det kan jo vi også gjøre! Så da ble det Hikers Choice. Så «funka’kje» det helt. De andre hadde jo booking-plattform, og folk bestilte dette før de kom, ikke sant, men det fattet jo ikke vi. Vi sto jo på Preikestolen etter de hadde kommet fram, og bare «flyer! Neste tur!», overdriver André og flirer.

– Men det er sykt hvordan du lærer av sånne ting. Du må nesten teste det ut.

Det har vært moralen hele veien: prøve og feile!