Historien om hvordan Boretunet ble til
Starten
Det var i slutten av 2015 og Stavanger fikk føle på en omstilling, det vil si; Oljeprisen hadde sunket som en blyklump, flere bedriftene i regionen stod uten oppdrag. Oljeselskapene hadde snurpet igjen pengesekken. Oppsigelsene haglet.
Andrè Gilje stod plutselig uten jobb, IT selgeren med godt humør og mye liv i blodet var dermed i en helt ny situasjon. Hverdagen bestod nå i sjekke mye på Finn.no og gruble på hva som skulle bli fremtiden. Samtidig som det var god tid til å surfe på Jæren.
Jeg, Per Arne Zahl jobbet som vanlig offshore og hadde lagt noen andre prosjekter i grus, nå gav offshorerotasjonen meg nok en gang litt for mye fritid. Surfing var hovedsyssel. Prosjektet manglet.


En snarlig åpning
Stavanger Pop up hostel ble åpnet 4 uker etter den første befaringen, og vår første gjest var fra Argentina, dato: 1 mai. Det hostellet var en herlig reise i lærdom og møter med bra mennesker.
Gjenbruk
Trusselen om at vi måtte ut lå der,vi måtte bort. En pop up varer ikke evig.
Men eier av bygget, arkitekt Siv Helen var framoverlent, hun ville ikke se sine gamle brakker bli knust av en gravemaskin. Hun ville gi de nytt liv, gjenbruke byggene på en ny tomt, vi kunne få brakkene om vi klarte det. Det var en utfording vi ville ta.



Eiendommen
All tiden på Finn.no ledet Andrè inn i en spesiell annonse. Arkitektselskapet Helen&Hard hadde flyttet fra sin gamle lokaler i Stravanger sentrum og søkte etter leietakere. Det var for en kort periode før byggene skulle rives og nytt boligfelt etableres.
Det var spesielt fordi lokalene var annerledes. De bestod av fire leiligheter stablet sammen av konteinere og ett romslig verksted som var omgjort til kontor med ett tun imellom. Her var der muligheter.
Årstallet er 2016, det er april.
Dette var fødselen til Stavanger pop up hostel.
Og slik ble vi altså forelsket i disse konteinerne. Det var heldigvis også Siv Helen Stangeland fra Arkitekselskapet Helen&Hard


Den gamle Stavanger Pop Up hostel skiltet på vei til nye site

Det ble mange og lange timer med kranbilene

Byggeprosesssen gikk i flere trinn samtidig

Den gamle Stavanger Pop Up hostel skiltet på vei til nye site
Utviklingen
Vindmøllebakken boligprosjekt sklir fremover. Vi ser gravemaskiner og rivingsarbeid rundt oss. Byggeprosjektet er nå en realitet, vi er på lånt tid og må finne en løsning. Og det fort.
På Jæren ligger en tomt, rett ved Bore Stranden, den er regulert til reiseliv, Klepp kommune drømmer om å få seg ett overnattingssted. De tar det de får muligens?
Etter en telefon med byggesak i Klepp forstår vi at de er villige til å se på det, her er det muligheter, de kjenner til brakkene i Stavanger, de vil møte oss og se en skisse. De kan gi oss en sjangse.
Siv Helen har tydeligvis ett svakt øyeblikk den dagen hun er innom hostellet for ett kort besøk. Vi forteller om vår oppdagelse og hvor rå tomten er. Siv Helen blir gira, Helen&Hard skal hjelpe oss med gjennomførelsen av prosjektet.
Tempo
Det er september, brakkene må vekk, vi eier ikke tomten, ingen ting er tegnet, byggegodkjent eller avklart, vi må bort i Januar- vi har tre måneder på oss.
Siv Helen tegner, hun forstår alvoret og kommer inn med to konsepter, det ene er på en del av tomten som egentlig ikke er for salg. Det er den beste tomten sier hun. Det er utvilsomt der det må ligge. Konsept nummer to blir lagt i skuffen.
Kommunen liker det som blir vist på forhåndskonferansen, noen føringer og diskusjoner, men ellers så er det mye som er mulig. Vi må få en avklaring om tomten med eier Masiv bygg. Er vi velkomne?
Markedssjef Frank Skjæveland har allerede fått mange mailer fra oss, han har nok undret seg litt, hva er det disse gutta styrer med, men han har likevell gitt oss noen hint. Nå er det alvor, skal vi kjøre på så må vi få ett ja. Vi viser tegninger, det blir en enighet.
I desember, 3 måneder senere er byggesøknad godkjent, tomtearbeidet startet, lån i banken innvilget. Kan dette være den raskeste byggesaken i historien?




Flytting og renovering
Alle vet det, flytting er noe hark. Dette ble ikke ett unntak. Vi snakker ikke mer om det.
Renovering er heller ikke alltid den enkleste saken i verden og tar lang tid. Dette var starten på det som ble ett år med oppussing og mye arbeid for å få alt satt i stand på sin nye plass.
Slik var altså starten på Boretunet, i korte trekk hvertfall. Muligens en noe uortodoks start, men den er verdt å bli fortalt synes vi.
Håper den kan inspirere andre til å våge satse.