I 2017 drev kompisene André og Peri både Stavanger pop-up hostel og gjestgiveri på Hjelmeland, og kjørte daglige turer fram og tilbake, samtidig som de skjønte at det begynte å brenne under føttene deres ...

Arkitekthjelp i nøden

I 2017 drev kompisene André og Peri både Stavanger pop-up hostel og gjestgiveri på Hjelmeland, og kjørte daglige turer fram og tilbake, samtidig som de skjønte at det begynte å brenne under føttene deres. Leilighetsprosjektet til Helen & Hard – Vindmølleparken – solgte bra, og sluttdatoen for hostellet nærmet seg. De hadde imidlertid fått tilbud om å få brakkene gratis, hvis de fant et sted å ha dem!

En av ideene gutta jobbet med, var å flytte hostellet til en billig tomt i Odda kommune.

– Jeg hadde vært inne på Finn.no og bare søkt på hvor den laveste prisen på tomt var. Da kom Odda opp. Ideen var da å sette disse boksene på stylter i en «skambratt» fjellside med bare fjord, fjell og skog rundt, forteller André.

Peri supplerer:

– Jeg har kjørt der i ettertid, og vi hadde aldri kommet opp dit med de konteinerne. Jeg er så sjeleglad for at vi ikke fikk det til. Da hadde vi bygd det understellet, og så hadde vi ikke fått en eneste lastebil opp der!

Begge to er glad det ikke fungerte. Til slutt sa Odda kommune nei, og det var september 2017. Prosjektet gikk mot slutten, og de hadde knapt med tid. Siv Helene Stangeland i Helen & Hard hadde gitt beskjed om at de gamle oljebrakkene måtte flyttes i oktober/november.

– Det var da vi hadde et møte med Siv. Det var helt i slutten av september, husker jeg. Så satt vi der bare sånn: «Hva f*** skal vi gjøre? forteller André.

De manglet fortsatt tomt, men når alt ser som verst ut, dukker gjerne løsningen opp. Ved en tilfeldighet kom de over en tomt på surfemekkaet Borestranda. André hadde drevet campingen der tidligere en sommer og visste at den ene tomta var satt av til flerbruksanlegg, hotell eller selskapslokaler. De kom i kontakt med Masiv eiendom og spurte rett og slett:

– Du, kan vi få kjøpe en liten del av den tomta der?

På rekordtid hadde de fått til en avtale med eiendomsselskapet. Men det hastet like fullt. For André og Peri var det helt avgjørende at Stangeland og Helen & Hard så potensialet i drømmen til de to kompisene. Da deadlinen nærmet seg, kastet hun og kollegaene seg rundt og tegnet et forslag til hvordan pop-up-hostellet kunne se ut i moderne form på tomta på Borestranda.

– Hun sa: «Jeg skal hjelpe dere med prosjektering hvis dere får til dette. Så skal dere ikke betale noe for modulene», så de fikk vi. Det kostet jo skjorta å flytte dem, så det sparte hun penger på, gliser André.

På rekordtid hadde de fått byggesøknaden godkjent av Klepp kommune, og brakkene kunne flyttes til det som nå er Boretunet!

GJENBRUKSSUKSESS: Grunnleggerne Per Arne Zahl (t.v.) og André Gilje (t.h.) på Boretunet har fått både anleggsbrakker og god hjelp av arkitektfirmaet Helen & Hard, her representert ved partnerne Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. Foto: Rune S. Alexandersen

På plass på Borestranda

I begynnelsen av 2018 hadde Peri og André endelig landet på den kjente og kjære surfestranden på Bore med noen lass med anleggsbrakker.

– Vi er begge to veldig glade i Borestranda. Vi har brukt mye tid her. Så når vi fikk mulighet til å være her, var det førstevalget. Da falt bitene på plass for prosjektet, for meg og Peri, forteller André.

Men etter mye arbeid med å få brakkene på plass, og alt som hører med av slit og dugnadsinnsats, ante de egentlig ikke helt hvordan veien videre skulle bli. De hadde nå fire «tinyhouses» med fire sengeplasser i hvert og ett hovedhus (surfehuset) med fem soverom og totalt 24 sengeplasser.

– Da vi skulle begynne å drifte det, skjønte vi ikke helt greia. Hva skal Boretunet egentlig være? Det var kun overnatting vi hadde holdt på med. Så da var det overnatting vi tenkte å fortsette med. Vi tenkte ikke på at vi kunne holde på med surfekurs og sånn, sier André og rister på hodet.

Veien fram til dagens driftsmodell på Boretunet, der det legges til rette for at både private og bedrifter skal trives, har vært lang og kronglete. Først prøvde de å kopiere opplegget fra Stavanger pop-up hostel, bare tilpasset Borestranda.

– Men det fungerte ikke i det hele tatt. Det var totalkrasj, sier André og ler.

Det ble en rar blanding av folk, og et uklart konsept.

– Det var plutselig mor og datter på surfetur på det ene rommet, så satt det en lastebilsjåfør på det andre rommet som skulle ha et døgn før han kjørte videre, og så kom det to gamle folk som trodde de hadde funnet et billig hotell. Det var helt skivebom de greiene her, for det fungerte ikke. Så da gikk vi bort fra det, tok ned hostellskiltet og sa at du kan bare leie hele surfehuset, forteller han.

Dette var i slutten av 2019, etter to år med prøving og feiling. Det som hadde vært et morsomt prosjekt i Stavanger, hadde utviklet seg til litt av et blodslit på Borestranda. Plutselig var det både byggelån, faste utgifter, forsikring, alarm, vann og kloakk og mer til.

– Alle pengene som kom inn, gikk til å dekke kostnader. Det var ikke lønn. Vi jobbet døgnet rundt, hadde null inntekt og egentlig ikke råd til å betale regningene. Da gikk vi fra å ha det veldig kjekt til å ha det veldig stress. Det var hånd til munn, og du gruet deg til neste forfall på lånet, minnes André.